"Galleri Skog"

Vi løper stadig inn i det ukjente. Hver gang vi åpner ytterdøren om morgenen, eller når nabohunden med rabies har kommet seg løs fra båndet sitt og springer etter nabojenta, som man forøvrig ikke er så stor fan av. Hvert sekund man lever er et skritt dypere inn i det uendelige, ukjente og i utgangspunktet tomme maleriet med tittelen «Det Ukjente».

Jeg er ikke noen stor kunstner, men jeg liker å male.

Strøk for strøk.

Forskjellige farger i alltid endrende retninger. Etterhvert som man maler lenge nok begynner det å danne seg former; noen identifiserbare, enkelte ikke.

                            Lag for lag.

La tiden gå, og det du først malte blir mindre og mindre synlig. Kanskje blir noen av de originale formene enda mer definerbare og mindre åpne for tolkning, mens nye abstrakte kruseduller sirkler seg inn i hjørnene.

Dette bildet, mitt største kunstverk, stilles også ut, selv om ikke alle slipper inn i galleriet. «Galleri Skog» kalles det. Antall besøkende per år er varierende, men kanskje toppen 4-5 personer slipper inn i løpet av den tidsperioden. Ihvertfall av de som vår vite hemmelighetene bak alle strekene. Da sier det seg selv at det er snakk om viktige personer.

"Slik som for eksempel Robert Downey Jr. eller Kronprins Håkon og fru?"

     "Nei, de som slipper inn er nok mer VIP enn som så."

For meg er "det ukjente" et fenomen sett i et større perspektiv. Hele våre liv baserer seg rundt å utforske det vi ikke har fasiten på, enten det er store eller små ting. Disse tingene fargelegger ditt personlige maleri, og alt etter hvor viktig en hendelse er for deg, jo større plass får den på maleriet.

Ser man på livet slik åpnes det alltid muligheter for å gjøre om eller male over hendelser man i ettertid ser ikke passer helt inn sammen med resten av motivet ditt. Enkelte hendelser krever kanskje noen ekstra tykke strøk for å fjernes, men det lar seg alltids gjøre.

Derfor er det kanskje viktig å gripe fatt i mulighetene i livet før det blir for seint, for når man en eller annen dag ligger nedi jorda går penselen tørr, og maleriet du har malt kan ikke lengre endres.

Hvorfor tør jeg å ta sjanser i livet? Jeg vet at ingenting varer for evig, og dersom mine steg inn i det ukjente blir feil har jeg alltids muligheten til å gå tilbake og velge en annen vei.

Robin van Skog, Tekstgruppa