mandag 23. januar 2012

Samhold med "de ukjente"


Vi er nå en uke inn i prosjektet om å sette i gang en elevtekstkonkurranse, og ideene og tankene vi satt med i starten begynner virkelig å ta form. En tosiders artikkel om konkurransen kom på trykk i Rana Blad i helga, og interessen for både facebooksiden og bloggen vår øker sakte men sikkert. Men å virkelig engasjere seg for en konkurranse som denne som deltaker, er vel kanskje ikke så lett? Oppgaven og kriteriene er gitt, så hva mer trenger man egentlig?

Det var min idé at temaet skulle omhandle ”det ukjente”. Men før du setter deg i gang med en mystisk novelle om et grusomt mord gjennomført av noe ukjent, er det kanskje andre ting man burde ta til ettertanke. Det trenger ikke være en blodig skrekkblandet thriller for at novellen skal falle i smak hos oss som skal vurdere de innsendte bidragene. Vi utfordrer dere til å tenke utenfor boksen og hente inspirasjon fra flere eller andre kilder enn hva du kanskje er vant til. På hvilken måte kan frykten for noe ukjent i hverdagen påvirke oss? Hva gjør det med oss som samfunn? Hvem sørger for at ”det ukjente” forblir ukjent for oss?

Men novellen trenger selvsagt ikke å omhandle frykt for noe ukjent, eller vris mot noe mystisk eller negativt. En novelle med en happy ending kan være like sterk, om ikke enda sterkere enn de som fokuserer på noe negativt. Her er vel kanskje utfordringen at novellen vekker følelser i oss. At det ukjente viser seg å være en positiv ting for oss, og hva det gjør med oss som mennesker. 

Det første som slo meg da jeg tenkte ”det ukjente” var terrorhandlingene 22. Juli. Hvordan det med en gang ble dratt forhastede konklusjoner om hvem som kunne være ansvarlig for dette. Mange tenkte med en gang at det var noen av ”de ukjente” for oss. Mennesker som ikke var en del av vårt norske samfunn. Da det viste seg at det var en av oss, en som ikke skulle være ”ukjent” for oss, ble hele situasjonen snudd på hodet. Tanken på at hvem som helst kunne sitte på en slik grusom hemmelighet vakte frykt. Men samtidig ble det utviklet et unikt samhold mellom nordmenn uavhengig av hvor ”ukjent” vi alle kunne virke fra hverandre. Da begynte jeg å tenke: Kan man vite hvem som er ukjent for oss, eller ikke? Og har frykten for mennesker som er annerledes enn oss selv blitt for sterk?

Men la for all del ikke mine meninger eller tips styre skrivingen din. Hent inspirasjon, og skriv om det du selv forbinder med ”det ukjente”. Det er når du leter grundig i deg selv at du finner historiene og tekstene som griper og gir sterkest inntrykk til dine lesere.

- Isabel Haugjord (Ansvarlig for utforming av oppgaven og med i vurdering av innsendte bidrag)

Send inn ditt bidrag til elevtekstkonkurransen@gmail.com sammen med studiested, klasse, telefonnummer, navn og et samtykke om at vi kan legge ut teksten din på våre nettsider. Husk å informere om du vil at vi skal la navnet ditt utebli ved publisering. Fristen er satt til 10. Mars

1 kommentar:

  1. Jeg synes også "det ukjente" høres ut som en positiv ting. Nå som jeg går 3. året medier og kommunikasjon og skal begynne på høyskole til neste år er det noe som er ukjent for meg og samtidig noe som jeg tror vil bli veldig spennende! Jeg gleder meg, men er samtidig litt redd for å forlate det gamle, kjente.

    "Det ukjente" kan absolutt tolkes både positivt og negativt!

    - Silje-Christin S. Edvardsen

    SvarSlett