Siden
vi startet med forberedelsesdelen i konkurransen for et par uker
siden, har nok de fleste av oss grublet litt over "det ukjente".
Vi har lært at det kommer veldig an på hvem man spør. Om en ser på "det ukjente" som noe positivt eller negativt, kommer vel an på tidligere erfaringer. Det kommer forsåvidt også an på settingen. Men en ting er sikkert: Det finnes mye ukjent der ute, og alle har gjort seg opp en mening om det.
Vi har lært at det kommer veldig an på hvem man spør. Om en ser på "det ukjente" som noe positivt eller negativt, kommer vel an på tidligere erfaringer. Det kommer forsåvidt også an på settingen. Men en ting er sikkert: Det finnes mye ukjent der ute, og alle har gjort seg opp en mening om det.
For meg er det ukjente mer skummelt, enn fristende. Det får meg til å tenke på ukjente mennesker. Jeg
sier ikke at alt av det ukjente nødvendigvis er negativt, men det er
jo ikke spesielt positivt heller. Jeg føler meg i hvert fall ikke
trygg når jeg tenker på alt det ukjente som venter meg der ute. Men
hva er det egentlig som gjør at så mange skjelver når de tenker på
nye situasjoner eller nye utfordringer? Det ligger litt i
underbevisstheten, tror jeg. Vi har instinkter som forteller oss at
ukjente situasjoner er noe vi skal styre unna. Vi lærte tidlig at
noe vi ikke har opplevd før er noe vi har lite erfaring med. Noe vi
har lite erfaring med, er noe vi bør styre unna. It's as simple as that. Jeg har i tillegg bestemt meg for å leve etter Murphy's lov: Det som kan gå galt, kommer til å gå galt. Lever man etter den, er man i hvert fall forberedt.
Dette med at det ukjente er noe man skal frykte, er noe som kanskje er spesielt utbredt i Norge. Vi har alltid vært et lite land, med glade innbyggere og lite med trusler og problemer. Her har vi alt vi trenger, og litt til. Det var selvfølgelig før terrorhandlingen 22. Juli satte en støkk i de ellers så glade nordmenn. Men før denne handlingen var vi altså et veldig trygt land. Når et land har så rolige innbyggere, og så lite katastrofer, er det klart at det blir en mangel på ting å frykte. Derfor har vi et mediehysteri rundt smørmangelen. Sånn er det i Norge. Vi blir gjort narr av av andre land som har ekte problemer, fordi lille Norge er helt på tuppa på grunn av mangel på smør på brødskiva.
Så hva er det da igjen å skrive om? Jeg velger å se på de personlige problemene, vi møter jo tross alt noe ukjent hver dag. Ta en del av dine egne hverdagsproblemer som omhandler det ukjente, og sett i gang med skrivingen. Skal du flytte til en ny plass for å gå høyskole til høsten? Det er et godt utgangspunkt til ei god novelle. Det er så mye å ta av, og det er kun tema og sjanger som setter en liten grense for hva du kan skrive om. La kreativiteten flyte, og husk at alt er en mulig trussel, eventuelt en god mulighet. Det ukjente kan være så mangt, og jeg håper det vil komme inn mange bidrag som vil forandre mitt eget syn på det ukjente.
Husk at innleveringsfristen er satt til 10. mars!
Send inn ditt bidrag til elevtekstkonkurransen@gmail.com !
Hilsen Susann Sivertsen (Utforming av oppgave og vurdering av bidrag)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar